Etter to turer med de nye rulleskiene, uten å ende i asfalten, følte jeg at jeg begynte å få taket på det. Ikke det at det gikk så fort, men jeg begynte iallefall å ha litt balanse. Men overmot lønner seg sjeldent. Etter å ha kommet ca halveis på dagens økt, fikk jeg litt overbalanse og klarte aldri å hente meg inn igjen. Dessverre var det litt for langt bort til grøften med masse mykt gress. Dermed var det ingen vei utenom et lite møte med asfalten. Turen tilbake igjen gikk derimot helt fint uten flere knall og fall. Det vil si – jeg havnet nesten i asfalten da også, da den ene “skien” hang seg opp i et lite hull i veien.
Men hvis det er dette som skal til for å kunne ta Øystein til vinteren, så er det vel verdt det. (Så du er herved advart Øystein :-)). Føler ikke at jeg får så vanvittig god treningseffekt av skøyteturene enda, men det kommer vel etterhvert som teknikken begynner å sitte. Kanskje er det fordi jeg er så vanvittig konsentrert, og at jeg dermed knapt merker at jeg har høy puls. Gøy er det i allefall. Så i morgen blir det nok et skøytetur. Forhåpentligvis uten knall og fall!
Nedover bakkene har jeg dessverre ikke taket på enda. Blir det for bratt er det bare å ta av seg skiene å gå eller løpe. Det å bremse på skøyteski er jo nesten umulig. Har prøvd litt i en liten bakke, men det er jaggu ikke lett. Blir farten for høy er det faktisk helt umulig å stoppe. I alle fall med min teknikk.