Så ble det regn i år også. MEN i år var det minst 10 grader varmere. Så selv om føret var sugende, var det slettes ikke så værst å være ute i løypa. Vel … en liten periode der var det kanskje litt tøft i år også, men ikke i nærheten av det helvete vi opplevde i fjor. I fjor var jeg veldig nær ved å bryte. Hadde det vært en brytebil i nærheten jeg kunne benytte meg av så hadde jeg definitivt brutt. Men brytebilen var full, og vi fikk beskjed om at neste kom om ca 1 time. Men nok om rittet i fjor.
I år ble det “merket” igjen. Tiden ble 3:41 blank. Noe som jeg slettes ikke er misfornøyd med. Jeg mistet kjedet 2 ganger, og den ene gangen slet jeg med å få det løs. Det hadde kilt seg mellom navet og rammen. Jeg tapte nok en god del tid, og ble litt oppgitt en periode. Men ved Sjusjøen voknet udyret i meg, og jeg er vanvittig fornøyd med avslutningen. Nå er det bare å trene godt igjennom vinteren, så er målet og komme under 3:20 til neste år. Det bør være oppnåelig. Det er forresten bare å ta av seg hatten for min bror som kom inn på tiden 3:06. For et par år siden slet han med å holde bakhjulet mitt. Men det tror jeg ikke han verken husker eller vil innrømme.